28 Holger Pedersen, dua«, eòé lêifuli i òa ite kaike me krip, e inori djali eòe iku è vate ne bakéeja, holUì kripene nga kaika e hodi ne det; la pah krip; è mef fiorile è rnbuéi kaikene me fiori eòe mbi fiori hoòi alé kripe, Ue kié mbajtur, eòe rij è i bij tamburati. Alje ékon rie papuar tjétere; u-kOe è i dote, Ue »vjen me neve, te verni ne filàn vend?« U Dote djali, Ue »vij«; aélù e liòe kaikene pas paporit eòe ikne; è vete papori nek ajó Skale, Ue ié e éoìie djalil; e po Ue u-aferùane atjé, zuri djali è i bij tamburati, è detjoi e éoUja nga hani. Dergón kapetani ne naft te mir ver, se e sosne veren; si doli nafti jaste, vete ne han, mori ver. 1 Dole ajó, líe »ts djale Ueni mbernda ne papuar ?« I Vote nafti, Ue »alé neri e (jeme me ne nisi te ékrel, eôé ka ne kaike ngarkuar me krip«. i Dole ajó, Ue »t i Ouaté kapetanit eôé atit djalit, Ue nestre te vine, se i kam per drehe «. Vate nafti è i Dote kapetanit, Ue »me Da e zoii e hanit, Ue ti eòé djali nestre te veni atjé per dreh, eòé me porsitì éume, Ue l u dom«. Aétú nestret kapetani mori djàlene, eòe van ne han per drek. Ajó, po U e pa djàlene, e riohu, eòe ndejne le tre baske è hengre drehen. Si ékoi dreka, i {tole zona kapetanit, Ue »éume ridici le kam, Ue te ine leté keté djàlene eòe preme ketù, se dua, t i bjere ite léike tamburati«; eòé kapetani i Dote: »Le te fij«, eòe astù mbeli djali prap per darke. Si hengre dàrkene, eòé zuri, i bij tamburati, o%aliti djali. 1 dot ajó, Ue »té ke, lie oyalit?«. I dote djali, Ue »é dó te te {>om, se ti me dukej si grúaja ime, Ue kam humbur«. / dot ajó, Ue »té grua keée, eòé ngaha ié, eòe ku e hunibe?« I {tot ai, ke »grúaja ime ié vajz e mbretit eòé nga filàn vend«, eòe te gitia, se té kié pesuar djali. Até here i dot ajó ke »« jam gniaja jote« Dergùane paslàj e mùafe kaikene me fiori, mblùaòe eòé le tjérate, se é kiéne ile han, è van ne mbreti eòé ruan è u-lraéegùane. Anmerkungen. Die mindestens halbwegs illegitime Art und Weise, wie der Held zu seinem Reichthum kommt, und wie er ihn mit verschiedenen offenbar vom bösen Gewissen inspirirten Künsten glücklich in Sicherheit bringt, ist in albanesischen Märchen nicht auffällig. Vgl. das zweite Märchen bei Meyer, Kleine Grammatik (S. 60). — Zur Rolle des vorüberfahrenden Schilfes vgl. Mitkos u. S. 182 (Märchen IX). — Die Wiedererkennungsscene wird in den alb. Märchen mit Vorliebe lang ausgesponnen, vgl. Mitkos ¿tlß. /.i. S. 174 (Märchen IV). — Ein unentgeltliches Gasthaus als Mittel, eine verschwundene Person wiederzufinden, Dozon Manuel S. 60 [XY1); S. 80 (XXIV), Hahn Märchen 102.