Albanesische Texte mit Glossar. 149 muHim, lie te veje dot karte nek ajö dunä? S. 64, 19; do bij ne pune, Ke te ve . . . S. 90 a. Häufig wird das Subject (Object) des Nebensatzes zum Object des Hauptsatzes (beim Passiv zum Subject) verwandelt: e ndjeu bujkun, Ke D-os ato lafe S. 75, 36; vgl. kupetoj 2); di 3); dukem; kur i pane djälene eöe kdlene, Jce isne katandisure S. 66, I; s e lijne plaken, ke te vij S. 4 l a; e prisne djälene, ke te vij ,warteten darauf, dass der Bursche käme'; konaku s iste me mukim, ke te häpete ,es ist nicht möglich, das Zimmer zu öffnen“; j a kerkoi kan, ke t e bien S. 70 b; i vuri sevdä, ke t e mir bufe ,sie bekam den Wunsch, ihn zum Mann zu nehmen“ (wörtl. ,verliebte sich in ihn, ihn ... zu nehmen“), ke steht sehr häufig vor der directen Rede, auch wenn diese eine Frage enthält, i Da, ke ,nga ts vend je ti?‘ S. 68 b; i Dote, ke ,fi eöe ha buke1 S. 69b; ,ede ti1, i Dote kailierit, ke ,mos u-tremb“ S. 25 b. Vgl. l) as. — In einem fragenden Nebensatz vor dem fragenden Wort (wie se): ke ku's S. 81b; ke pse S. 82a ; ke kujt S. 69,11; ke me ke S. 50, 16; ke do vets a nulte vete S. 6 4, 31. — b) ,damit“, ke t i Dos notie te fejme S. 71 a. — c) ,so dass“, ke te mos te hahet none fai S. 7 4 a; i uskenen, ke, sa te mündmen, te hajen S. 79 b; is alte forte, ke zuri lüfte S. 44 b; e beri, ke me s is per te pare me si S. 70b; e beri pläkene, ke i u-ngrene S. 42a; isne, ke po te dile jaste, lamps dunaja S. 36 a; iste, ke s j a del kale S. 39b; u-bene djali eöe Jtali, ke me mis ne vetehe nulte u mbeti S. 65 b. — d) eine andere Con-junction repetirend: si vrau define, ke mbeti vend i defit eleftera ,als er das Wildschwein getödtet hatte, und der Ort des Wildschweines frei geworden war“; si u-rine väsaste, ke u-bene nga djete vjetse S. 82a; si vate, ke e spune ne kalive S. 78 a; si skuan gaste dite, ke s eròi lépuri S. 74 a; si vate, ke geti S. 39 b; si te ham, ke te ngópemi ,wenn wir gegessen haben und übersatt sind“ ; — kur vete soku, ke hariti katsidjarin ,als der Kamerad kam und den Grindigen erreichte“; — me te väture, k u-aferua S. 35 a. — sa u-lode te di, ke me taltät nuke kisne S. 40 a; sa te Item ümburin, ke te foj ,so lange ich am Leben bin und lebe“: — pa géture unäzene, ke te m e sjelté ,bevor Du den Ring findest und ihn mir bringst“. — e) pusuan, ke me s léhenen ,sie hörten auf, und bellten nicht mehr“; se mos ben prape si perpara, ke te 'sets robat ,dass Du nicht wieder wie früher thust, und die Kleider verkaufst“; bene zjafétine ne jave, ke häjene è pijene S. 37b; Tieni is ne skale, ke fij S. 83 b; isne, ke lüanen S. 44 b; fij fsehur me ne vend atjé, ke prit, te dile atä ,er hielt sich versteckt dort an einem Ort und wartete darauf, dass sie herauskämen“; is me tej, ke punonej ,er war ein Stück davon und pflügte“; geti tjetrin kose ne tjetre ure, ke fij S. 70b; ngaha gezdisenejstepi me stepi ke tsanej dru ,während er umherging und Holz spaltete“; tsile neri te gehen ke te dihej ne porte ,welchen Mann sie im Thor schlafen finden würden“. — f) mire ke bere, ke i ke prere bistine S. 70 b; ts bere, ke dergove djälene? ,was hast Du gethan, dass Du den Sohn geschickt hast?“ — ti dits di, ke i ben ketó S. 80a; ts ke ke fi sekeldisure ? S. 61 a ; na e pris kejfin, ke nuke do gruan ,Du betrübst uns, dass (weil) Du Deine Frau nicht liebst“; u-merie eòe u-tremb, ke nga zogu j u-be neri S. 92 a; u-gezua, ke e èa vàjzene mire ,er freute sich, dass er seine Tochter gut verheirathet