50 Holgek Pedersen, u òa rie dzevàp. Eòé astti u-ngre veti mbreti nestret eòe vate ne konàk, He kié vene mbrétine tjetre, eòé i òa mireditene, eòé u-peréendoéne, eòé nderii. Si nderii, è u-lafosne, i Dote mbretit, he kié zene, ke »M nga la fi it nnku mund le kupetój«. I Dote mbreti, ke ié zene sklav, He »té luf nnku mund te kupetóté?« I Dole mbreti, ke ni le dergova te tre djelt, eòe giDe tsiii te Da tafin e tij, eòé ti ke le trevet u òe ne dzevàp ; Inni keté pune dna le m e deftóté, se ndriée sot te pres koken tij eòé giD-su ke te tjerv. 1 Dote mbreti, ke ié zene sklav, ke »mos me étrengó ake éume, se do t e deftóju. I Dote mbreti, ke »u dua, te me deftóté, se té kupetove nga kejó pun, ke u òe te trevet djelmet mi rie dzevàp«. I Dote ai mbreti, He ié zene sklav, ke »tani léum ke me étrengón kahe éume, do le te Dom«. E i Da: »Djal i maò iti iéte zene nga fare furediiu eòé s iéte nga ti; eòé i diti iéte zene nga fare kasapi eòé s iét nga ti; i treti iéte tamàm iti, eòé pas fjàlevet ture u òaté at'e dzevàp «. Eòé mbreti mbeti eòé me nuku foli, po u-ngre è vate, e étrengoi te éókene è i Da: »Te me deftóté te dréjtene, ke me ke i ke djelt a. I Dot ajó, ke »me tij i kam«. I Dote mbreti, ke »ja me deftón, ja tani te pres kókene«. Eòé aétti e étrengoi éume te éókene, eòé ajó i deftoi, i Da, He »kur vajte ne muharebé te pare, djalen e maò e kam zene me furedzin, è kur vajte ne te dìten, djalen e dite e kam zen me kasapin, eòé i treti iéte iti tamàm; eòe tani, si te duaté, be ma. Me te digùare mbereti ketó lafe, ke i doli fjala e mbretit tjetre, ke kié zene, eftis u-ngre è vate ne mbreti, è i Da, ke »ngro-u è ike ne mbrették tend te mbreteróté, se u l a kam òuruar, se ti je vertét mbret, eòé u s jam Ili té (/e perpara tij«. Eòé aétti vate mbret i tjetre ne pune te tij, eòé u-bene mik. Si iku mbreti, u-kDe ki eòé vate è vrau te éókene eòe te di djelte e mbeòi eòé mbajti djàlene e vógele, ke kié te tijne, eòé i mori grua vàjzene e mbretit, ke kié zene sklav, eòé i mbeti mbretleku djalit vógele riera sot, è giDe ditene fon e mbreterón djal i vógele. Anmerkungen. Die Verschiedenheit der Edelgeborenen und der Niedriggeborenen wird in einem anderen von mir aufgezeichneten Märchen ganz anders behandelt. Ein armer Bursche, der jedoch klug und beredt war (tie tsik i kupetuar è dij te lafosej) findet eine Erbse (Kißere) und phantasirt darüber, was alles aus dieser Erbse im Laufe der Jahre werden kann: bald werde er viele Tausende Pferdelasten Erbsen besitzen. Um diese reiche Ernte ins Haus bringen zu können, geht er sofort zum König und verlangt, dessen Pferde zu miethen. Der König hält ihn für einen sehr reichen Mann und will ihm seine Tochter geben. Um ihn aber auf die Probe zu stellen, lässt er ihm einen reichbesetzten Tisch vorsetzen. Das Glück hilft dem