Historia 146 per Shcypnii.e Skanderbégu tuk nnié'ise ishté afrue anmikuxgioll tétmii kalore e shtat mii kamsore e me pesmdhét mii véte u-nise me i dale para Ali Pashes, tui thane atvné ci ú-habitné préie t¡¡ kahe lshoi tiétren ushtriiciaty ishté rnlédhe e gaatue, se téper kishté pesmdhét mii vet me muite Ali Pashen.Fiala e Skanderbé-gut trimnoi ghith at âne Shcypniiét ci ishté kéne tute ac fort n' e pare e pertrini nner ta at uxdaie ci préie friget anmikut kishin bièrre. Ali Pasha tui kalue kahe Monastiri ishté shtye n'Oher ku tu-bateparat' ushtriis tii kishin mrrit, e massi mlodh top ushtriin u-shtye dal kadaal préie Dibrét sipermé e raa n’ fusha t’ Dibrés pooshtmé. Skanderbégu me ushtrii t’ vête i’ a perspiéti préie vo-nét n' t' errun t’ nates n’ Dibré, nnaloi ushtriit e tui u-avrite gné-na ushtrii tiéters u-gaatuené per luftt.Skanderbégu zûe vénn brìi disaa kodravé ci ishin kréit pyllina, gryka e ngushtitsa tui dhane porosii ushtriivé me nnalc xièrmét naten per me i tréte ghurme anmikut. E shifté se me luftue me at shumitse ci e kishte msye lypéi io vcch trimnii por edhe drédiui luftét-, e i shpéite n’ lisi ménnimesh dau trimii véte nén sunnim t’ Gnén Muxaas e t' Hara-xit e i mshéhi m’ disaa prita me porosii ci mos me lueit vénnit aéri t’ kishin fialen. Vête me ushtrii tiéter muer shpinen e malit tui lane vénn anmikut m’ u-rréshtue per lufte, e tui lane t’ chilun rrugen e Krues ku e dité mire se ghith saa t’ a msveshin do t' bisbin nncr prite t' tiia. N’ kta gaatimé ushtriish shkapertséi dita e nîsi m' u-erre, e Skanderbégu i nnali ushtriit e véta e s’ i la m’ u-afrite mâa nnei anmikut per me prite drite t’ ree m' u-nnéshe me ta , me porosii t’ madné ci mos me nnéxe xiérma e mos me dhane xhumhure. M'tiétren âne ushtriit e Turkut me brime t’mdhaa e me xhurme ngiteshin per s'lergut ushtriit Shcyp-tare me i avrite m' u-nnéshe por paa dobii pse Shcvptaret s'lui'tné vénnit e atà véte droshin mâa pertéi m’ u-shtye. N’ t’ xbardhun t' drites n' e nésré Skanderbégu rréshtoi ushtriit e véta i dha gni shuitim t’ vogel m’ gni tsiill t’ leet per me i dhane fucii luftarvé n’ at lufte ci shifté se do t’ kishté t’ ngiatun e mannéi i dau rréma rréma tubat e ushtarvé sikur e lypté lufta. Dau gnimii e pes cinn véte nén sunnim t’ Moixéhit t’ghith ka-loris e i pshtéti edhè ac kamsore, e tiéter tube dau nén sunnim t’ Tanushit, tui nnale per védi ushtare mâa n' shumitse, e tui lane per inrapa n’ nnime t’ ghith luftarvé gni tiétér tube nén sunnim t' Uranokontit.Massi i pat gaa'ue n’ ket mnnyre me msimé si m’ u-nnéshe tui 1 tole véte ghith ushtriis mare me fiale t' véta i zeu m’u-nnéshe me anmik me xémer e me cinnrése. Préie iush, i tha,